Livet består av en mengde motbakker og bortover stier....noen ganger syns eg det blir vel mye motbakke, når pusten er tung og du bare venter på å kunne få sette deg ned...likevel må man bare holde hodet oppe og prøve å ta i mot det gode som drypper på en under vegs.

Er veldig takknemlig for at Martin kom inn i livet mitt og tegnet en sol over mitt hode....ikke på ordentlig da, ...men dere ser gjerne hva jeg mener. Selv om noen dager er tunge og vonde så skinner sola laaangt der borte...;)

Både Grethe og eg syns det er på høy tid med bare sol og medvind....finnes da grenser for tull og tøys som ska gnage...;O)så no kjøre univers står vi her på velse jorda med utstrakte armer for å ta i mot det gode...må jo være noe der til to søte piker;)eg har allerede begynt å kjenne på det gode og det er fint;)da blir eg litt sterkere iallefall og det er jo fint;)

Krysser alt eg har for at våre familiemedlemmer og venner kommer seg raskt på beina.
Eg ska sende tanker og energier så ofte og så mye som eg bare klarer;)Sammen ska vi klare dette;)

Husk alle sammen:ta vare på dere selv. Er dere slappe og slitne så sett dere ned, ta en pust i bakken og spør andre om hjelp. Der er så mange der ute som gjerne vil hjelpe bare de blir spurt.

Masse gla i dere;)
klemmer fra Hanne_mor